Viksund Boats

Intervju vedrørende markedsutsikter

2011-01-07T21:48:00.000+01:00

Fikk i dag en henvendelse fra en journalist som ønsket mine synpunkter på båtmarkedet, og hvordan vi så på fremtiden. Syntes journalisten hadde en del spennende spørsmål, og vil her gjengi mine svar:

Hvordan vil 2011 se ut for dere?

2011 blir ett kjempespennende år for oss.

Vi har ikke mindre enn tre nye båter som skal lanseres. To nye i St Cruz serien, og en ny mindre båt. Vi har store forhåpninger til alle nykommerene våre.

Vi har reorganiser hele vårt forhandlernettverk, slik at vi i dag sitter med egne salgskontorer i Norges tre største byer. På denne måten vil kunder i hele Norge kunne handle direkte med fabrikken, noe vi er veldig spente på hvilke n respons vi vil ha på.

Hvilke forhåpninger har dere med tanke på salg?

Vi har budsjettert med en økning i salget på om lag tyve prosent. Dette er et nøkternt budsjett, som vi anser som forsiktig men realistisk.

Tror dere pågangen vil bli større enn i fjor?

Det faktum at vi lanserer tre nyheter i tillegg til allerede eksisterende modeller (ingen går ut), tror vi vil føre til økt pågang for oss. Kombinert selvsagt med at vi har etablert oss med egne salgskontorer i tilknytning til Norges tre største byer.

Har dere sett spesielle tendenser i markedet?

Vi mener å se en tendens i det Norske markedet at dagens båtkjøpere er veldig rasjonelle.

For å illustrere dette bruker jeg et eksempel:

En familie skal kjøpe båt til to millioner. Med finanskrisen friskt i minne er det nå viktig å tenke seg om to ganger, for man ønsker ikke å gjøre ting overilt slik som under finanskrisen. Familien tenker kanskje som så at dersom man skal låne to millioner til en båt, så skal man ha valutta for pengene også, og da valutta i form av antall bruksdager på båten. Slik sett mener jeg å se en tendens til at flere velger lukket båt, ganske enkelt fordi man ønsker mer valuta for pengene og en lengre båtsesong.

En annen tendens vi mener å se er en økt etterpørsel etter brukte båter. Jeg tror dette har sammenheng med at folk generelt er litt mer optimistiske, men ikke minst at prisene på bruktbåter etter hvert har sunket ned på et nivå som står i forhold til nye båter i dagens marked.

De som kjøpte ny norskprodusert båt mens det var på topp i 2007, har overhodet ikke kjøpt katten i sekken, men må nok vente en 2-3 år enda før de får pengene igjen. Dette er en egentlig en ”naturlig” syklus bare forlenget med et par år i forhold til finanskrisen. For en Viksundbåt pleier jeg å si til kunder at 5 år er en ”tommelfingerregel” når bruktbåten gir deg tilbake det du betalte. De som kjøpte like før finanskrisen må nok plusse på 2-3 år utover dette.

Vil 2011 bli et bedre år enn 2010, i såfall hvorfor?

Både for oss og Norsk Båtbransje generelt så tror jeg at dette vil bli et noe bedre år.

2010 var et varierende år, hvorpå ting har gått både opp og ned, men når man telte opp til slutt så gikk det kanskje litt mer opp enn ned.

Denne trenden vil nok fortsette i 2011 - ting vil nok gå litt opp og ned, men forhåpentligvis og sannsynligvis litt mer opp enn ned.

Er finanskrisen over for dere?

Finanskrisen er et medieskapt ord, og for å svare på om denne er over så er det vel for såvidt greit å definere hva man svarer på.

For vår del er finanskrisen over i form av at markedet for våre båter er i bedring, vi har økt produksjonen jevnt og trutt de siste to årene etter at bunnen var nådd, vi har etablert nye distribusjonskanaler, omsetningsmessig er vi i vekst, og bunnlinjen ser bedre ut enn på lenge.

For vår del er finanskrisen ikke helt over i forhold til at vi etterlyser litt mer risikovilje hos finansinstitusjonene, kombinert med at vi også gjerne skulle sett av vår eksportandel var større.

Hvor mange båter solgte dere i 2010?

Vi klarte å produsere 23 St Cruz båter i 2010, med en omsetning på omlag 50 millioner, og et resultat på pluss minus en million. Vi solgte derimot en god del flere båter i 2010 enn vi klarte å produsere, og har ved inngangen til 2011 allerede solgt cirka 40% av budsjett.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

I tid en med såpass usikre makroøkonomiske konjekturer er det jo selvsagt vanskelig å skulle spå for mye.

Likevel mener vi å se i hvert fall et nasjonalt marked i bedring. I forhold til det vi definerer som et normalmarked, altså et 2003-2005 nivå, så håper vi å være tilbake der i løpet av en to til tre års periode frem i mot 2013-14. Hva angår eksport, så er våre forventninger at dette nok vil ta noe lengre tid.

Hvordan tror dere utviklingen vil bli?

Det skinner vel igjennom at vi er forsiktige optimister.

Samtidig så er det usikre tider, spesielt er det en del økonomiske forhold utenfor våre landegrenser som er ”utfordrende”.

Finanskrisen var innenfor Norges grenser en medieskapt krise, hvorpå de aller fleste nordmenn stort sett hadde mer penger å rutte med enn tidligere,. Likevel turte ikke folk å bruke penger fordi media til enhver tid malte ordet krise på veggen. Folk ble usikre, redd for å mist jobben osv. Av hus, bil og båt så er prioriteringsrekkefølgen nettopp i den rekkefølgen. Boligmarkedet er nå på vei opp og bilmarkedet er i bedring, jeg tror båtmarkredet vil følge etter sakte men sikkert.

Det man imidlertid ikke vet, og som utgjør den store usikkerhetsfaktoren er jo at store vktige europeiske økonomier sliter. Hvordan store problemer i en del nasjonale europeiske økonomier vil kunne påvirke det norske båtmarkedet har jeg ikke ekspert forutsetninger for å uttale meg om, men jeg frykter at dette kan by på noen utfordrende ”bølgedaler” fortsatt. Kanskje da spesielt for oss som norsk produsent i Norge.

Prøvetur eller handletur?

2010-11-13T01:05:00.002+01:00

For noen uker tilbake gjennomførte vi to demonstrasjonsturer. Den første turen gikk nordover til Florø via Gulen, med stopp på Radøy og Lindås på tilbakeveien. Den andre turen gikk via Bømlo til Hagesund, med to stopp på Austevoll på vei nordover igjen.

Det litt speiselle med disse turene var at vi i forkant hadde invitert kunder til å være med på tur. Vi hadde med oss kunder i begge retninger, og de to turene resulterte faktisk i to nye kontraheringer. Nå skal vi ikke slå oss på brystet, og si at vi har gjort den "oppsiktsvekkende" oppdagelsen at kunder faktisk har lettere for å gjennomføre kjøp etter slike turer. Dog var dette likevel en interessant erfaring, noe jeg vil utdype i denne bloggen.

Det er påfallende i dag, hvor mange dyre båter vi og andre faktisk selger uten at kundene i hvertfall med meg, har vært ute og kjørt båtene. Sier jeg at det er en god sjøbåt, så holder det for mange. Ganske rart egentlig i forhold til at når man faktisk skal bruke to millioner på noe, så er det jo kanskje en fordel at man vet at den tingen man kjøper faktisk gjør nytten.

Sammenligner man med bruktbåter for eksempel så opplever jeg der at kundene er mye mer opptatt av og prøvekjøre, sjekke at alt virker som det skal, og se på finnish. Selvsagt forståelig dette i og med at man vil forvisse seg om at det er vedlikeholdt og i orden. Samtidig så kan faktisk de mest kresne kundene på dette være de som kjøper de "billigste" båtene.

Som selger så burde man kanskje syntes at det var allright at folk gikk ombord, kikket på størrelsen på badet, hvor mange cola som fikk plass i kjøleskapet, eller hvor stort akterdekket er, for så og kjøpe båten. Jeg er derimot av en helt annen oppfatning.

På en båtmesse, eller i en båtbutikk så er det utrolig mange fine båter - alle er skinnende blanke, og noen ser faktisk til forveksling ganske like ut selv om de har helt ulike produsenter. Likevel kan de to båtene som til forveksling ser helt like ut, etter noen års bruk, plutselig se ganske så ulike ut. Slik er det dessverre blitt, og slik kommer det nok til å forbli.

Vi på Viksund legger vår flid i å lage båter som skal holde i tiår. Det har vi alltid gjort, og det er kanskje derfor man fortsatt ser så mange gamle Viksundbåter langs den langstrakte kyst. Ingen komponenter som vi putter i båtene våre idag er tilfeldig utvalgt. For å ta mitt favoritt eksempel, så er det vindusviskerene våre. Bare en av våre totalt tre dobbeltarmede viskerarmer, med stor innebygget skjult motor og et gigantisk bunnsolid viskerblad, koster sannsynligvis like mye som hele vindusvisker anlegget på noen av konkurrentene våre sine båter. Dette er en banal ting egentlig, men det er ikke en ting man tenker på og legger merke til når man går på en messe eller i en butikk og kikker fra båt til båt. Slike ting merker man imidlertid den dagen man faktisk tar båten i bruk, eller året etterpå. Da er det imidlertid for sent, og vet man ikke bedre så tror man kanskje at det skal være sånn.

En annen ting er dette med sjøegenskaper og stabilitet. Alle våre båter er CE klasset B, dette betyr i korte trekk at du kan bevege deg over åpne havstykker. Eksempelvis så opererer en av våre konkurrenter med et tilnærmelsesvis likt produkt som vårt eget, til noenlunde samme pris, mens båten kun er CE klasset C. CE klasse C betyr i korte trekk igjen at en tur over Sletta, eller Stadt faktisk kan være utenfor hva båten er godkjent for, og forsikringen er da ikke dekkende. Det betyr også at dette er en båt med høyere tyngdepunkt enn vår, som er mer ustabil. Dog er kanskje denne båten ørlite grann lettere enn vår av denne grunn, og har derfor kanskje et marginalt lavere drivstofforbuk. Er liter per time viktigere enn båtens stabilitet?

Vi fokuserer på det vi er gode på - å bygge båter. Det er vi faktisk gode på tørr jeg å påstå, og så får konkurrentene våre drive med det de ønsker. Jeg hadde kanskje imidlertid håpet at en del kunder hadde satt seg enda mer inn i hva de faktisk kjøper, og bedt meg om en ekstra prøvetur om de var usikker. Epler og bananer er jo faktisk ikke de samme fruktene, men de er kanskje litt lettere å skille fra hverandre.

Vi er i hvert fall svært glade for at de kundene som var med oss på tur både til Florø og til Haugesund valgte og bli med. Ikke bare fikk de testet båtene skikkelig både i lys og mørke - de fikk faktisk en følelse med båtene før de eventuelt handler.

Vi på Viksund satser sterkt på inkluderende forhold til våre kunder, både i forhold til å snakke med hverandre på Facebook, via deltakelse på treff i Viksundklubbenes regi til vanlig tradisjonell oppfølging. Derfor vet jeg at dette ikke var siste gang jeg inviterte kunder med på tur, og skulle noen fortsatt være i tvil der ute:

-Send meg gjerne en mail eller tekstmelding når neste tur går - dere er hjertelig velkommen ombord!

Når miljøet blir en "gimmick"

2010-03-22T17:28:00.004+01:00

Vel hjemme fra Norges største båtmesse "Sjøen for Alle 2010" på Lillestrøm, har jeg såvidt begynt å samle alle inntrykkene. For Viksund var årets messe en positiv messe, og vi solgte faktisk en stor båt på messen, og en god del av de mindre. Vi har også en del navn og jobbe videre med. Når det er sagt, så er det ikke det jeg har tenkt å ta for meg denne gang.

På fritidsbåtsfronten har det i de senere år blitt et økende fokus på miljø. Det begynte med tropisk trevirke i båtene, og nå de siste par årene ser vi en stadig fremvekst av såkalte "hybridbåter" - Båter som kan gjøre bruk av både elektrisk og konvensjonell fremdrift (bensin/diesel).

For vår egen del så har vi i Viksund også vært med å sette standarden nasjonalt. Vi er den dag i dag, fullt kapable til å levere samtlige båter helt fri for tropisk trevirke. Likevel er det lite eller ingenting som tyder på at vi kommer til å legge ned betydelige ressurser i å utvikle noe hybridalternativ. Forsåvidt leverte vi jo hybridalternativer allerede for tredve år siden, men dette kommer jeg nærmere inn på etterhvert.

På messen "Sjøen for alle" ble det delt ut en såkalt "Blue wave" pris. Denne skal slik jeg har forstått det, gå til en båt som er særskilt miljøvennlig, og som setter standarden for miljøtenkning innen fritidsbåtbransjen. Sånn sett så ønsker jeg å rette en stor gratulasjon til Skager 660, som tok hjem denne prisen. Mange hadde nok forventet at Slovenske Greenline 33 skulle ta denne prisen, men som patriot, og tilhenger av norsk båtbyggertradisjon, syntes jeg selvsagt at det var hyggelig at vi selv kunne stikke av med prisen! Fortjent eller ikke fortjent.

Når det er sagt så ser jeg ikke helt hvordan hverken denne eller tilsvarende hybridbåter skal revolusjonere båtbransjen med det første. Vel er det fint og kunne sette avgårde med motorkraft, og fortsatt være miljøvennlig. Men det er det praktiske jeg ønsker å sette fokus på.

Teknologien har en lang vei å gå før elektriske fremdriftssystemer er fullgode med de konvensjonelle. Uten å være skråsikker så tror jeg at det allerede eksisterer en batteriteknologi som gjør det mulig å faktisk seile store avstander bare på strøm (les eksempelvis norskekysten). Problemet er blant annet at denne teknologien hver eneste dag kjemper en tilsynelatende håpløs kamp mot oljeindustrien, og til dels også bilindustrien. Gode nok batterier er faktisk en mangelvare eller rett og slett alt for dyre. Dette selv om batteriene i dagens hybridmodeller har aldri så mange solcellepaneler.

Dagens hybridbåter egner seg nok utmerket på de europeiske innsjøer og kanaler, men i norske farvann, og til det klassiske norske båtbruken, så er fortsatt ikke noen av disse båtene i nærheten av og kunne være noen annet enn et ørlite eksotisk supplement til det konvensjonelle. Vi har jo forsåvidt alternativer som er atpåtil enda mer miljøvennlige, og som allerede har eksistert i århundrer - seilbåter.

Om en snur på femøringen, så er vel egentlig sett med mine norske øyne det eneste reelle, og brukbare alternative til miljøvennlig fremdrift på fritidsbåter, faktisk seilbåter eller motorseilere. Viksund leverte på syttitallet en rekke typer motorseilere, og var faktisk en trendsetter i sin tid innen denne formen for båter. Sånn sett så leverte jo vi faktisk "hybridbåter" allerede for tredve år siden.

Så kan en jo alltid trøste seg med at ett skritt i riktig retning, faktisk er bedre enn to skritt i gal. Enn så lenge så er likevel ikke disse hybridbåtene annet enn en "gimmick" i mine øyne. Potenisale er udiskutabelt, men det eneste reelle alternativet til miljøvennlig fremdrift innenfor "norsk båtbruk" heter nok fortsatt seilbåt eller motorseiler. Selv om dette nok ikke er fullt så eksotisk at Fredrik Hauge og Bellona skulle ville la seg avbilde i noe slikt.

Avslutningsvis skal det understrekes at jeg er en stor tilhenger av alle tiltak som kan hjelpe på miljøet, og være med å bevare den skjøre planeten vi lever på. Mitt poeng er bare at vi har mange sjømil igjen før vi kan ankre opp og klappe oss selv på ryggen. Foreløpig så foregår denne ferden med seil i masten i mine øyne.

Et bud om bedre tider?

2010-02-22T23:10:00.000+01:00

Årets første båtmesse ble unnagjort i helgen som gikk, og "Dra til Sjøs 2010" på hjemmebane i Bergen er nå historie.

Besøkstallene på messen viste en økning hver eneste dag i forhold til i fjor, selv om dette kanskje ikke sier allverden. For undertegnede hadde jeg egentlig heller sett at messeledelsen presenterte statistikk i forhold til 2004 og 2005.

2006 og 2007 var slett ingen normalår for båtbransjen, men det var heller ikke 2008 og 2009. De to førstnevnte år var preget av en optimisme vi sjelden har sett maken til, mens de to sistnevnte var stikk motsatt. Derfor har på mange måter de fire siste årene vært fire veldig unormale år. Syv gode, og syv dårlige husker jeg min bestefar sa til meg når jeg var liten, men det er i hvertfall ting som tyder på at året 2010 kanskje kan være et år hvor utviklingen snur igjen.

Det er ingenting som blir så fort historie som et fotballresultat sa trenerlegenden Nils Arne Eggen, og dette er på mange måter så sant som det får blitt. Nå er det et lite stykke fra fotballbanen til båthavnen, men likevel så er dette kombinert med budskapet om at den viktigste kampen er den som ikke er spilt enda, noe universalt som alle kan relatere seg til.

Hvor er vi, og hvor skal vi hen, er retoriske spørsmål som ikke alltid kan besvares husker jeg min bestefar sa den gangen jeg fikk plass oppe på kneet hans. Dog drister jeg meg til å håpe at per dags dato beveger vi oss i mot et normalnivå hva anngår båtbransjen, hvorpå et normalår er definert som noe likt det vi hadde i 2004 eller 2005.

Med helgens messe fortsatt friskt i minne, er det i hvertfall lov å håpe at pilen nå peker i riktig retning, og at moderskipet Norge nå er koblet inn igjen og går med sakte fart. Det er fortsatt mange skjær i sjøen, men så er jo det ingenting som blir så fort historie som en båttur, og den flotteste båtturen er den du enda ikke har lagt ut på enda...

God båtvår, med bud om bedre tider!

Bestill drømmebåten nå!

2009-12-08T20:52:00.003+01:00

Optimismen er så smått på vei tilbake i båtbransjen. Ordrebøkene til de fleste begynner etterhvert å fylles litt opp igjen, og for de som ønsker å bestille drømmebåten for levering før sommeren begynner det å haste.

Tiden vi begynner å legge bak oss, har vært noe av det mest utfordrende denne bransjen har vært igjennom noensinne. Bransjeveteraner jeg har snakket med, sier at de knappt har opplevd maken til det vi så sommeren og utover høsten 2008. Jeg minnes selv å sitte på kontoret sist sommer, og bare vente på at telefonen skulle ringe, uten at den lot til å bry seg nevneverdig om det.

Hva har så skjedd i tiden etter finanskrisen? Alle norske båtbyggere har skrudd ned på bemanning og produksjon. Det samme gjelder for underleverandørene, som bransjen er så avhengig av. Av de som har kjempet seg igjennom har mange levd på eksistens minimum.

Onde tunger har ville hatt det til at dette har bransjen hatt godt av. At man trengte en opprydning, og man trengte en prosess som påtvang en del aktører til å se på alternative konstullasjoner. I mine øyne får slike påstander delvis medhold, men ikke på grunn av at bransjen har hatt det for godt. Det er imidlertid et kjensgjerning at det å bli tvunget til å tenke nytt, ofte fører til en positiv bevegelse.

Bivirkningene av finanskrisen vil nok fortsette å virke godt inn i 2010, og kanskje også i 2011, men det er i hvertfall en hel del faktorer som gjør at det er lov å ta på seg en litt mer optimistisk hatt enn tidligere.

Hvilken betydning har så denne prosessen hatt for deg som forbruker, og som båtkjøper? Dette svaret kan vanskelig gis helhetlig da dette selvsagt er regulert av en god del individuelle faktorer. Det som imidlertid syntes klart er at de som har kjøpt ny båt i løpet av 2009, med rimelig stor sannsynlighet har gjort et godt kjøp. Forbrukerne og kundene vil alltid nytte godt av en motpart i en presset forhandlingssituasjon.

På den annen side, så har man kanskje solgt båten i løpet av året med et "tap" man ikke hadde regnet med på forhånd. I båtbransjen er det en tommelfingerregel som sier at en ny (norskprodusert) båt bør beholdes i hvertfall fem år før den omsettes igjen. Begrunnelsen for dette er blant annet at om en nyere bruktbåt omsettes, så vil den typiske kundegruppen som vil vurdere denne, også vurdere ny båt som alternativ. Det bør da tillegges at dersom man har solgt med "tap" i løpet av 2009, så har man også hatt mulighet til å kjøpe med "gevinst" samme år. De som kjøpte før boblen sprakk i 2007, sitter kanskje med en nervøs følelse i dag. Til dere er jeg villig til å påstå hardnakket at om dere fortsatt sitter på samme båt om tre-fire år, så vil den fortsatt gi dere mer eller mindre "pengene tilbake".

Hvordan går så veien videre? Det er fortsatt mulig å oppdrive gode priser på nye norskrpoduserte båter. Samtidig så ser vi at levering av ny båt til sommeren, kan bli problematisk dersom man ikke er noenlunde tidlig ute. Produsentene har skrudd igjen kranene, de har mindre folk i arbeid, og produksjonskapasiteten er redusert. Det samme gjelder for underleverandørene som leverer vitale komponenter til båtene. Da er det ikke gjort i en håndvending å øke kapasiteten tilbake til gammelt nivå over natten. For mange er kanskje ikke dette engang ønskelig.

Derfor lyder mitt klare råd til dere som vurderer ny norskprodusert båt til sommeren, å ikke vente for lenge. En god nyhet er dette kanskje også for de som sitter og skal selge sin bruktbåt til våren. Underskudd på nye båter, og omsetning av bruktbåter er uansett faktorer som peker på en bransje på vei mot noenlunde friskmelding.

Det bør være gode nyheter for alle som er glad i sjøen og havet!

Endelig samarbeid i Tyskland!

2009-11-04T12:18:00.006+01:00

Det er med glede vi registrerer at det nå skal samarbeides blant norske båtbyggerier på gigangutstillingen BOOT 2010 i Dusseldorf kommende januar.

Vi har selv vært representert med båt på denne utstillingen de siste fire år, gjennom vår hollandske forhandler. For de som har besøkt denne messen så vet man at denne utstillingen er så svær, og de utstilte båtene er så gigantisk, at man som liten norsk båtbygger føler at man på det nærmeste drukner i alt det ekstravagante og luksuriøse som presenteres. Det er ikke akkurat mange folkebåter, for å bruke den norske terminologien.

Senest i 2007, tok vi dette opp med Norboat, som er de norske båtbyggerienes bransjeorganisasjon. På denne messen var det såvidt jeg husker fire norske båtbyggerier representert; Viksund, Windy, Nidelv, og Marex. Alle fire var spredt utover det gigantiske messeområdet, og var sånn sett plassert langt i fra hverandre.

Finnboat, som er Norboats datterorganisasjon i Finland har lenge hatt en "finsk paviljong", hvor de har presentert Finland som båtbyggernasjon, og de finske produsentene. På denne måten har man blitt mye mer synlig i mengden.

Når nå Norboat kommer etter, og lanserer en "norsk paviljong", syntes vi dette er svært gledelig. I slike tider vi opplever i norsk båtbransje så er det viktigere enn noengang at vi på eksportsiden kan samles utad. Norske båtbyggertradisjoner har en stolt historie og ivareta, og på det europeiske fastkontinentet er en norskprodusert båt, fortsatt forbundet med god kvalitet. Da er det svært gledelig at man nå samarbeider, slik at det kan bli enklere for båtbyggeriene og vise seg frem!

For vår egen del så håper vi å få på plass en informasjonsstand på den "norske paviljongen". Vi skal levere en båt til Tyskland, sent i mars, og sånn sett kommer messen litt for tidlig for oss.

Les mer om det norske samarbeidet på BOOT 2010 her: http://www.batliv.com/wip4/detail.epl?id=447148